Hva er en hai?

Haien tilhører superordenen Selachimorpha og har svømt rundt i verdenshavene i over 400 millioner år og var her lenge før de første dinosaurene. De har etablert seg i alle verdens hav og enkelte arter forekommer også i elver og innsjøer. Foretrukket dybde varierer fra fjæresonen og overflaten til flere tusen meters dyp. Totalt teller Selachimorpha rundt 450 ulike arter.

Haiens skjelett er bygd opp av brusk og er svært fleksibelt.  Haiartenes størrelse varierer kraftig. Den minste, dverg laternehaien (Etmopterus perryi) når en maksimallengde av 21,2 cm mens den største hvalhaien (Rhincodon typus), som også er verdens største fisk, antas å kunne oppnå en totallengde av minst 17 meter.

 

Ytre anatomi

Haiens utseende varierer kraftig og er spesialtilpasset artens levesett. De fleste haiarter har en strømlinje-, torpedoformet kropp som bidrar til lav vannmotstand ved svømming, mens en del bunnlevende arter har flate kropper som hjelper til med kamuflasje når den ligger stille. Huden er ru noe som skyldes pigger fra placoidskjell. Disse fungerer som bakoverrettede hudtenner og bidrar til å redusere turbulens når haien svømmer. Haien puster ved bruk av gjeller. De 5 – 7 gjellespaltene er lette å se langs kroppssiden foran brystfinnene. Spiraculum, en åpning bak øyet hos haier, er også utstyrt med en gjelle og hjelper til med respirasjonen. 

 

Indre anatomi

Haier er kjent for sine spiralformede tarmer. Disse hjelper til med å øke tarmens overflate selv om tarmavsnittet er relativt kort. Alle haier har kloakk, en fordypning hvor kjønnsåpning, tarm og urinveier ender. Haiens lever innholder mye fett (olje) og har viktige funksjoner med tanke på oppdrift da haier mangler svømmeblære.

 

Sanser

Haiens lukte- og smakssans er svært velutviklet og disse gjør fisken i stand til å oppdage eventuelle byttedyr over lange avstander. Likeså er disse viktige i forhold til å oppdage feronmoner med tanke på å finne en make ved forplantning. Hørselen er godt utviklet og bidrar også til å finne potensielle måltider over store avstander. Haiens syn er også svært godt noe som gjør den i stand til å se selv ved dårlige siktforhold. Langs kroppssidene og hodet har haien en sideline. Dette er en indre kanal med mange små åpninger mot det ytre miljøet. Kanalen er utstyrt med små hårceller som gjør haien i stand til å detektere trykkforandringer utenfra. Hårcellene blir satt i sving av trykkbølger i vannet skapt av andre fisk eller marine organismer og gjør haien ytterligere i stand til å danne et bilde av hvilke elementer som er rundt seg. Den kanskje mest fascinerende sansen hos haier er Lorenzinske ampuller. Disse er lokalisert rundt snutpartiet hos haien og gjør at denne kan oppdage elektriske signaler. Dette kan være signaler så små som hjerteslag hos andre fisk eller pattedyr. Haien bruker også denne sansen som et kompass og er dermed i stand til å navigere etter jordas magnetfelt.

 

Forplantning

Haier har tre ulike strategier for forplantning: ovipar, ovovivipar og vivipar. Det er også blitt observert aseksuell formering hos haier. Ovipar-forplantning betyr at forplantningen skjer gjennom egglegging. Ovipare arter legger ytreegg der hai- embryoene utvikler seg før klekking. Ovovivipare arter legger også egg, men disse lagres og klekkes inni morfisken. Etter klekking ”fødes” levende unger. Ved vivipar-forplantning utvikles embryoet i en placentaliknende struktur inni moren for deretter å føde levende unger. Ved klekking/fødsel er haiungene små miniatyren av sine foreldre og allerede ferdig utstyrte til å ta fatt på livet som rovfisk.

Parring hos haier kan synes noe aggressivt da hannen gjerne biter seg fast i hunnens brystfinner og holder henne under kontroll mens han bruker sine kjønnsorgan (klaspers) til å overføre spermier.

Haier er kjent for å ha sen reproduksjonsrate og drektighetsperioden hos enkelte arter kan overstige 24 måneder. Haier får også relativt få avkom. Antallet varierer med artene.

 

Kort klassifisering