Forvaltning av hai

Haifiske

Så lenge vi mennesker har drevet fiske har også hai vært en viktig del av fangsten. Både kjøttet, huden, den oljerike leveren, finnene og tenner har vært ettertraktet ved dette fisket. I dag er det spesielt markedets etterspørsel etter kjøtt og ikke minst finner som driver dette fisket fremover. En del leverolje benyttes også, da gjerne i forbindelse med kosmetikk- og legemiddelindustrien.

 

Forvaltning

Land i den Europeiske Unionen (EU) driver et utbredt fiske etter hai og det antas at disse står for ca 1/3 av all hai fisket hvert år. Spania og Portugal er spesielt store aktører innenfor dette markedet. Særlig haiarter som makrellhai, håbrann, pigghå og forskjellige revhaier er ettertraktet.

EU vedtok i 2003 en lovregulering som skulle hindre et haifiske utelukkende etter finner utført av fiskefartøy tilhørende EU, samt for alle fartøyer uavhengig nasjonalitet innenfor EUs farvann. Dette fungerer dessverre svært dårlig i praksis da hvert enkelt EU land kan ”frita” sine lands fiskere fra denne reguleringen. Spania er et av landene som har gitt sine fiskere ”grønt lys”.

CITES (Convention on International Trade in Endangered Species) som er en multilateral internasjonal avtale mellom 166 land for å kontrollere handel med ville dyr og planter, inkluderte i 2002 hvalhai og brugde til sine lister over arter som er forbudt å importere/eksportere. I 2004 ble også hvithaien lagt til denne listen.

I internasjonale farvann mangler dessverre tilstrekkelig overvåkning og lovregulering, noe som fører til et mer eller mindre fritt fiske for enhver fiskeflåte. Mange marine nasjonalparker sliter også med korrupte ledere som tillater haifiske på svært sårbare haibestander.

I Norge er all aktivt fiske etter haiarter som brugde, håbrann, håkjerring og pigghå forbudt. Dette skyldes lave bestander grunnet et tidligere overfiske. Dessverre fører allikevel dagens fiskemetoder til en del bifangst av nettopp disse artene. Manglende innrapportering av denne bifangsten forekommer.

 

Nasjonal rødliste

En nasjonal rødliste er en sortering av arter i grupper etter graden av risiko for at de skal dø ut fra norsk natur. Rødlista er utarbeidet av Artsdatabanken i samarbeid med vitenskaplige institusjoner og frittstående enkeltpersoner med spisskompetanse. Vurderingen av artene er basert på kriterier utarbeidet av den internasjonale naturvernorganisasjonen (IUCN). I 2010 kom en oppdatert utgave av denne rødlista som inneholder deriblant 5 haiarter:

  • Pigghå (Squalus acanthias) - Kritisk truet
  • Brugde (Cetorhinus maximus) - Sterkt truet
  • Håbrann (Lamna nasus) - Sårbar
  • Håkjerring (Somniosus microcephalus) – Nær truet
  • Gråhai (Galeorhinus galeus) – Datamangel

I tillegg er 4 nært beslektede skatearter oppført på listen:

  • Gråskate (Bathyraja spinicauda) – Sårbar
  • Storskate (Dipturus batis) – Kritisk truet
  • Svartskate (Dipturus nidarosiensis) – Nær truet
  • Nebbskate (Leucoraja fullonica) – Nær truet