Brugde - Cetorhinus maximus   (Gunnerus, 1765)

 

Størrelse: 570 cm ♂, 800 cm ♀. Maksimalt: >1000 cm.

Utbredelse: I alle verdens hav, fra polare områder til tropiske farvann. Hele norskekysten.

Nasjonal rødliste: Sterkt truet

IUCNs rødliste: Sårbar

Om arten: Brugda er med sine 10 meter verdens nest største haiart og er det eneste medlemmet av brugdefamilien (Ceterhinidae). Haien lever pelagisk og vandrer over store områder, både nær kysten og i åpne farvann. Brugda svømmer gjerne i overflaten hvor den filtrerer større mengder plankton, som er fiskens hovednæringskilde. I den enorme munnen fungerer gjellegitterstavene som håver som fanger inn de små organismene. Historier om opptil hundre brugdeindivider som svømmer sammen i områder med stor næringstilgang var tidligere ikke uvanlig, men grunnet sterk tilbakegang de senere tiår er dette i dag dessverre et sjeldent syn.

Lite er kjent rundt brugdas forplantning, men det antas at disse blir kjønnsmodne ved 4 års alderen. Arten er ovovivipar og føder inntil 6 unger etter en drektighetsperiode på opptil 3 år (!) . Ungene er 150 cm ved fødselen.

Tidligere var brugdefiske vanlig langs norskekysten, da hovedsaklig på grunn av dens oljefylte lever. Leveren kan utgjøre så mye som 1/3 del av fiskens vekt og romme opptil 600 liter olje. Brugda ble skutt med harpun (egne brugdeharpuner som hadde vaier festet midt på harpunstanga), trukket inn til skipssiden og buksprettet ved hjelp av flensekniver. Med de samme knivene ble leveren kuttet fri og heist ombord i fiskefartøyene. Fra 1971 ble også de store finnene kuttet av for eksport til et økende Asiatisk marked. Etter at brugdens lever, og etter hvert finner, var trygt lastet ombord ble kadaveret dumpet.

Leveroljen besitter egenskaper som gjøre at den tåler ekstreme temperaturer og den ble brukt til smøring av høyhastighetsmotorer og i ytterskroget på overlydsfly. Det er i dag som nevnt tidligere innført et forbud mot direktefiske av brugde.

 

 Over: Brugda observeres oftest svømmende i overflaten mens den filtrerer plankton fra vannmassene.